Photo: NATO.Photo: NATO

NATOs vurdering av Norges bidrag til alliansen

Last updated: 30.05.2016 // NATO står overfor en ny sikkerhetspolitisk situasjon. På toppmøtet i Warszawa i juli vil NATO-landenes statsledere diskutere hvordan alliansen skal holde tritt med utviklingen, og hva NATO samlet sett trenger for å løse sine oppgaver. Nasjonenes bidrag til alliansesamarbeidet er avgjørende og viljen til å investere i forsvar og sikkerhet blir stadig viktigere. Hvordan vurderer så NATO selv Norges bidrag til alliansen?

NATO gjennomfører evalueringer av medlemslandenes styrkestruktur. I tillegg evaluerer NATO landenes evne og vilje til å følge opp sine allianseforpliktelser. Norsk forsvarspolitikk, norske styrkeprioriteringer og forsvarsplaner ble 31. mars gjennomgått og diskutert i NATO. Formålet er å få alliertes syn og NATOs samlede vurdering av hvordan Norge oppfyller NATOs krav til forsvarsevne. Konklusjonen er at Norge innfrir NATOs krav på en god måte, og at vi er en viktig bidragsyter i alliansen. Samtidig peker NATO på betydningen av å ha en lufttankingskapasitet for de norske kampflyene og at Norge opprettholder en antiubåtkapasitet og viderefører sine maritime patruljefly. Videre legger NATO vekt på at Norge bør fortsette å bidra med hele spekteret av landstyrker samt at Norge i fremtiden søker å øke reaksjonsevnen til de styrkene NATO etterspør.    

- Jeg er opptatt av ærlighet og åpenhet omkring vårt eget forsvar og forsvarsplaner, og jeg er glad for at også NATO jevnlig ser oss i kortene og gir oss konstruktive tilbakemeldinger, særlig nå i arbeidet med ny langtidsplan for forsvarssektoren, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).

Hun understreker at investering i forsvar og kollektiv sikkerhet er viktig og nødvendig, og at det for Norge også handler om ta ansvar, og å være en forutsigbar og troverdig alliert. Vi kan ikke overlate vår sikkerhet til andre alene.

Norge får ros av NATO for at vi har et moderne forsvar med høyteknologiske kapasiteter som også kommer alliansen til gode. Samtidig peker NATO på betydningen av å sette av en større andel av brutto nasjonalprodukt til forsvarsformål i tråd med erklæringen fra toppmøtet i Wales høsten 2014.

Forsvarsbudsjettets andel av brutto nasjonalprodukt er ventet å øke noe i 2016, til om lag 1,53 %. Målsettingen om å bevege seg i retning av å bruke minimum av 2 % av brutto nasjonalprodukt på forsvar innenfor en tiårsperiode ligger fast, men en situasjon der Norge faktisk bruker 2 % av brutto nasjonalprodukt til forsvarsformål vil være svært krevende på kort sikt.

NATO og det transatlantiske samarbeidet utgjør fundamentet i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. I Norge har vi valgt å investere betydelig i Forsvaret og i NATO-samarbeidet. Regjeringen er tydelig på at Norge skal bidra til bedret byrdefordeling i NATO, og at europeiske allierte i fremtiden må være innstilt på å bære en større del av byrden enn de gjør i dag.

- Langtidsplanen for forsvarsektoren vil være viktig, både for den fremtidige innretningen av sektoren og for de økonomiske planforut­setningene som skal legges til grunn for utviklingen på lengre sikt, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, som fremhever at hun gjerne vil ha med seg alle politiske partier for å skape gode og bærekraftige løsninger for styrket forsvarsevne.


Bookmark and Share